giljen
tirsdag 7. juni 2011
oppsummering av vg2-kunst i norsk
Oppsummering av vg2 kunst I norsk.
Den kjekkeste av arbeidsmetodene vi har hatt er å jobbe på stasjoner. Det er fordi vi fikk varierte arbeidsemner og ikke ett svært ett. Det Negative med det er at vi var så mange at det blei litt tull.
Men denne metoden var kjekkest.
Bra og variert å ha blogg i skolesammenheng. Det eneste som trekker ned er at vi er en ren gutteklasse og vi demotiverer hverandre med å si at dette er ” jentete”.
Emner vi har hatt om er
- Middelalderen
- Nasjonsbygning
- Renessansen
- Norrøn litteratur
- Opplysningstiden
- Klassismen
- Romantikken
- barokken
Jeg husker at renessansen var gjenfødelse av det gamle roma og dets tenkemåter. Mye filosofi
Nasjonsbygningen var det klart skille mellom de som ville ha det gamle norske ( dansk ) og folk som ville bygge opp sin egen nasjon og kultur.
Middelalderen var norge i en nedgangstid og det er ikke så betraktelig mye fra denne perioden.
Klassismen satta man det himmelske høyt og det estetiske.
I norrøn litteratur var det mye underdrivelser.
mandag 4. april 2011
Nasjonsbygging
Eivind
gilje 2EFT
Nasjonsbygging
Norges
nasjonsbygging begynte å tidlig som i vikingetida. Da skrev de ned de muntlige
fortellingene som gikk rundt i landet. Den tida hadde vi ett språk som blir
kalt for håvamål og det var dette språket som er ”gammelnorsk”.
Du
hadde skalder som var lærde skrivere som skrev diktene og lagte forskjellige
eddadikt og dråper osv. Disse fikk lønn av kongen for å lage dikt.
I
middelalderen begynte vi i en ny tidsepoke kalt renesansen. Det betyr født på
ny og dette ble kalt renesansen på grunn av de ble mer interesert i det den
gamle romerske kunsten. Renesansen kom sent til norge pga det var et avsides land med en økonomi i tilbakegang og
en politisk situasjon preget av avhengighet av Danmark kom renessansen som
europeisk kulturfenomen seint til Norge. Først etter reformasjonen i 1537 ble
kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Eksempler på dette
er Rosenkranztårn i Bergen og Akerhus festning i Oslo. Svært få kirker ble bygd
i perioden, men det finnes eksempler på renessansepreget kirkekunst som
altertavler og malerier. Stilperioden varte imidlertid lengre, først etter 1650
fant kunstelementer fra barokken veien til Norge.
Rundt
1840 var folkedikting bare kjent gjennom muntlige fortellinger mellom bygdefolk
og bønder. Etter få år ble folkekulturen spredt inn til byene og ble dermed
kjent for byfolk og overklassen. De som gjorde det mulig for at bymenneskene
kunne høre folkedikt var i stor grad på grunn av Peter Christen Asbjørnsen og
Jørgen Moe. Disse to gikk rundt i bygde Norge og skrev ned eventyr som de ble
fortalt, og deretter renskrev de tekstene og samlet dem i en bok som ble kalt
for ”Samlede eventyr”. Før de startet med å samle inn folkeeventyr, hadde de
hørt om interessen for folkedikting i Europa, særlig om brødrene Grimm som
samlet inn folkeeventyr i Tyskland og fikk dem ut på bokform etterpå. I bygdene
fungerte folkedikting som underholdning for de voksne, og da det kom til byene
var det et nærmere kultursjokk for byfolkene.
De
større kjente litterære skribentene var:
Mauritz hansen, henrik wergeland,
bjørnstjerne bjørnson og henrik ibsen.
Disse var med på å ” fornye ”
Norge.
Det
er en klar sammenheng mellom språk og nasjonsbygging. Språket vi snakker er med
på å skape en identitet. Gjennom språk representerer man også sin nasjonalitet.
Språk er noe som alle i en nasjon har til felles, og som trekker folk sammen og
gir en følelse av at du tilhører en nasjonalitet.
Henrik Wergeland og Johan Sebastian
welhaven var i bitter strid om hvilket språk norge skulle få. Wergeland mente
det at Norge burde få sitt eget språk og skriftspråk for å styrke nasjonalbilde
til Norge men Welhaven mente det at vi skulle ta og bruke det Danske språket.
tirsdag 1. mars 2011
mandag 22. november 2010
litteraturhistorie, renessansen
typiske kjennetegn for renessansen:
antikken.
boktrykkerkunsten.
reformasjon i kristendommen.
nasjonale fortellinger og historier.
mennesket i sentrum.
essay.
gresk og romersk kunst og arkitektur stod sterkt.
antikken.
boktrykkerkunsten.
reformasjon i kristendommen.
nasjonale fortellinger og historier.
mennesket i sentrum.
essay.
gresk og romersk kunst og arkitektur stod sterkt.
torsdag 7. oktober 2010
drageløperen
Forfattar: Khaled Hosseini
litterær periode: Modernisme
sjangar: Roman
sentrale personar:
amir: Er veldig egoistisk, men som vaksen blir han ein ny og snillere person. Hassan: Er fillebrorenbroren og venen til Amir. Han er veldig muskuløs og stor. Han er også snill mot Amir.
Rahim Kahn: Ein familievenn som amir respekterar.
handling: Amir og Hassan vinner ein drageløper I eit lotteri. Drageløperen» er
historien om Amir og hans nesten like gamle venn, og tjener, Hassan som vokser
opp i Kabul på 60- og 70-tallet. Eit relativt fredelig, bortgjemt Kabul, som knapt
noen i verden utenfor vet å finne på kartet. For ein velstående pashtunergutt som
amir burde livet vere godt å leve. Då er det annerledes med Hassan. Han bur
med faren i ein jordhytte i Amirs og hans Babas hage. Amir har likevel talent for ein viktig ting i Kabuls gutte- og mannsverden. Han er
en kløpper til å føre drager i kamp med andre, og Hassan er ein meister til å løpe
etter, og finne, dei dragene som får linene kappet i kampen og virvler til bakken. Hassan er drageløper.
Mine meiningar: Denne boka var VELDIG kjekk å lese å eg kan anbefale alle
som ein å lese denne boka. Det er mykje dramatikk og virkelighet i denne boka.
litterær periode: Modernisme
sjangar: Roman
sentrale personar:
amir: Er veldig egoistisk, men som vaksen blir han ein ny og snillere person. Hassan: Er fillebrorenbroren og venen til Amir. Han er veldig muskuløs og stor. Han er også snill mot Amir.
Rahim Kahn: Ein familievenn som amir respekterar.
handling: Amir og Hassan vinner ein drageløper I eit lotteri. Drageløperen» er
historien om Amir og hans nesten like gamle venn, og tjener, Hassan som vokser
opp i Kabul på 60- og 70-tallet. Eit relativt fredelig, bortgjemt Kabul, som knapt
noen i verden utenfor vet å finne på kartet. For ein velstående pashtunergutt som
amir burde livet vere godt å leve. Då er det annerledes med Hassan. Han bur
med faren i ein jordhytte i Amirs og hans Babas hage. Amir har likevel talent for ein viktig ting i Kabuls gutte- og mannsverden. Han er
en kløpper til å føre drager i kamp med andre, og Hassan er ein meister til å løpe
etter, og finne, dei dragene som får linene kappet i kampen og virvler til bakken. Hassan er drageløper.
Mine meiningar: Denne boka var VELDIG kjekk å lese å eg kan anbefale alle
som ein å lese denne boka. Det er mykje dramatikk og virkelighet i denne boka.
mandag 6. september 2010
Mellomalderen
Middelalderen:
Det ble kalt middelalderen fordi det stod mellom oldtiden og den nyere tid.
Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på 1400-1500 tallet som skyldtes boktrykkerkunsten, reformasjonen, europeernes oversjøiske reiser, ildvåpnene og romerrikets fall.
En sensommerdag i 1349 kom en kogge lastet med varer fra England seilende inn Vågen og la til i Bergen. Hele mannskapet døde snart og plutselig, og med en gang varene var kommet opp i byen, ble også innbyggerne i byen syke og døde.
De tidligste historikere i renessansen, med francesco som den første, opererte isteden med kun to perioder i historien: Antikken og den mørke tid. På midten av 1400-tallet var det en utbredt oppfatning at historien var kommet ut av den mørke tid og inn i den moderne tid. Derfor beskrev man tiden mellom sin egen tid og antikken som den tiden i mellom, derav middelalderen.
Litteraturhistorie:
Middelalderens litteratur dekker et bredt emne og omslutter alle skrevne verker tilgjengelig i europa og hinsides i løpet av middelalderen, en periode som strekker seg over tusen år fra Romerrikets fall rundt år 500e.Kr. og frem til begynnelsen av den italienske renesansen på slutten av 1400-tallet. Litteraturen i middelalderen besto av religiøse skrifter som verdslige arbeider.
fredag 20. august 2010
Fritime
Eg har fått i Norsk oppgave i å skrive blogg, og eg veit ikkje kvar eg ska begynna. Jeg har så mye og fortella, det begynte med den slåsskampen som var i kantinen mellom Ina og Chantal. Det som skjedde var at Ina klasket Chantal i fjeset og Chantal klikket totalt. De begynte å kalle hverandre stygge ting , og ingen kunne stoppe dem. Helt til Chantal ble gal og slo til Ina
Abonner på:
Innlegg (Atom)