Nasjonsbygging

Eivind gilje 2EFT

Nasjonsbygging

Norges nasjonsbygging begynte å tidlig som i vikingetida. Da skrev de ned de muntlige fortellingene som gikk rundt i landet. Den tida hadde vi ett språk som blir kalt for håvamål og det var dette språket som er ”gammelnorsk”.

Du hadde skalder som var lærde skrivere som skrev diktene og lagte forskjellige eddadikt og dråper osv. Disse fikk lønn av kongen for å lage dikt.

            I middelalderen begynte vi i en ny tidsepoke kalt renesansen. Det betyr født på ny og dette ble kalt renesansen på grunn av de ble mer interesert i det den gamle romerske kunsten. Renesansen kom sent til norge  pga det var et avsides land med en økonomi i tilbakegang og en politisk situasjon preget av avhengighet av Danmark kom renessansen som europeisk kulturfenomen seint til Norge. Først etter reformasjonen i 1537 ble kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Eksempler på dette er Rosenkranztårn i Bergen og Akerhus festning i Oslo. Svært få kirker ble bygd i perioden, men det finnes eksempler på renessansepreget kirkekunst som altertavler og malerier. Stilperioden varte imidlertid lengre, først etter 1650 fant kunstelementer fra barokken veien til Norge.

            Rundt 1840 var folkedikting bare kjent gjennom muntlige fortellinger mellom bygdefolk og bønder. Etter få år ble folkekulturen spredt inn til byene og ble dermed kjent for byfolk og overklassen. De som gjorde det mulig for at bymenneskene kunne høre folkedikt var i stor grad på grunn av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Disse to gikk rundt i bygde Norge og skrev ned eventyr som de ble fortalt, og deretter renskrev de tekstene og samlet dem i en bok som ble kalt for ”Samlede eventyr”. Før de startet med å samle inn folkeeventyr, hadde de hørt om interessen for folkedikting i Europa, særlig om brødrene Grimm som samlet inn folkeeventyr i Tyskland og fikk dem ut på bokform etterpå. I bygdene fungerte folkedikting som underholdning for de voksne, og da det kom til byene var det et nærmere kultursjokk for byfolkene.

            De større kjente litterære skribentene var:

Mauritz hansen, henrik wergeland, bjørnstjerne bjørnson og henrik ibsen.

Disse var med på å ” fornye ” Norge.

            Det er en klar sammenheng mellom språk og nasjonsbygging. Språket vi snakker er med på å skape en identitet. Gjennom språk representerer man også sin nasjonalitet. Språk er noe som alle i en nasjon har til felles, og som trekker folk sammen og gir en følelse av at du tilhører en nasjonalitet.

Henrik Wergeland og Johan Sebastian welhaven var i bitter strid om hvilket språk norge skulle få. Wergeland mente det at Norge burde få sitt eget språk og skriftspråk for å styrke nasjonalbilde til Norge men Welhaven mente det at vi skulle ta og bruke det Danske språket.