tirsdag 7. juni 2011
oppsummering av vg2-kunst i norsk
Oppsummering av vg2 kunst I norsk.
Den kjekkeste av arbeidsmetodene vi har hatt er å jobbe på stasjoner. Det er fordi vi fikk varierte arbeidsemner og ikke ett svært ett. Det Negative med det er at vi var så mange at det blei litt tull.
Men denne metoden var kjekkest.
Bra og variert å ha blogg i skolesammenheng. Det eneste som trekker ned er at vi er en ren gutteklasse og vi demotiverer hverandre med å si at dette er ” jentete”.
Emner vi har hatt om er
- Middelalderen
- Nasjonsbygning
- Renessansen
- Norrøn litteratur
- Opplysningstiden
- Klassismen
- Romantikken
- barokken
Jeg husker at renessansen var gjenfødelse av det gamle roma og dets tenkemåter. Mye filosofi
Nasjonsbygningen var det klart skille mellom de som ville ha det gamle norske ( dansk ) og folk som ville bygge opp sin egen nasjon og kultur.
Middelalderen var norge i en nedgangstid og det er ikke så betraktelig mye fra denne perioden.
Klassismen satta man det himmelske høyt og det estetiske.
I norrøn litteratur var det mye underdrivelser.
mandag 4. april 2011
Nasjonsbygging
Eivind
gilje 2EFT
Nasjonsbygging
Norges
nasjonsbygging begynte å tidlig som i vikingetida. Da skrev de ned de muntlige
fortellingene som gikk rundt i landet. Den tida hadde vi ett språk som blir
kalt for håvamål og det var dette språket som er ”gammelnorsk”.
Du
hadde skalder som var lærde skrivere som skrev diktene og lagte forskjellige
eddadikt og dråper osv. Disse fikk lønn av kongen for å lage dikt.
I
middelalderen begynte vi i en ny tidsepoke kalt renesansen. Det betyr født på
ny og dette ble kalt renesansen på grunn av de ble mer interesert i det den
gamle romerske kunsten. Renesansen kom sent til norge pga det var et avsides land med en økonomi i tilbakegang og
en politisk situasjon preget av avhengighet av Danmark kom renessansen som
europeisk kulturfenomen seint til Norge. Først etter reformasjonen i 1537 ble
kunst, filosofi og arkitektur preget av renessansens ideer. Eksempler på dette
er Rosenkranztårn i Bergen og Akerhus festning i Oslo. Svært få kirker ble bygd
i perioden, men det finnes eksempler på renessansepreget kirkekunst som
altertavler og malerier. Stilperioden varte imidlertid lengre, først etter 1650
fant kunstelementer fra barokken veien til Norge.
Rundt
1840 var folkedikting bare kjent gjennom muntlige fortellinger mellom bygdefolk
og bønder. Etter få år ble folkekulturen spredt inn til byene og ble dermed
kjent for byfolk og overklassen. De som gjorde det mulig for at bymenneskene
kunne høre folkedikt var i stor grad på grunn av Peter Christen Asbjørnsen og
Jørgen Moe. Disse to gikk rundt i bygde Norge og skrev ned eventyr som de ble
fortalt, og deretter renskrev de tekstene og samlet dem i en bok som ble kalt
for ”Samlede eventyr”. Før de startet med å samle inn folkeeventyr, hadde de
hørt om interessen for folkedikting i Europa, særlig om brødrene Grimm som
samlet inn folkeeventyr i Tyskland og fikk dem ut på bokform etterpå. I bygdene
fungerte folkedikting som underholdning for de voksne, og da det kom til byene
var det et nærmere kultursjokk for byfolkene.
De
større kjente litterære skribentene var:
Mauritz hansen, henrik wergeland,
bjørnstjerne bjørnson og henrik ibsen.
Disse var med på å ” fornye ”
Norge.
Det
er en klar sammenheng mellom språk og nasjonsbygging. Språket vi snakker er med
på å skape en identitet. Gjennom språk representerer man også sin nasjonalitet.
Språk er noe som alle i en nasjon har til felles, og som trekker folk sammen og
gir en følelse av at du tilhører en nasjonalitet.
Henrik Wergeland og Johan Sebastian
welhaven var i bitter strid om hvilket språk norge skulle få. Wergeland mente
det at Norge burde få sitt eget språk og skriftspråk for å styrke nasjonalbilde
til Norge men Welhaven mente det at vi skulle ta og bruke det Danske språket.
tirsdag 1. mars 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)